fredag 11. januar 2013
Post 10 - Planter og dyr i fjæra
BLÆRETANG
Blæretang liker seg ikke der det er store bølger, men den gror godt i lune viker.
Blæretang har luftblærer som sitter i par siden av hverandre.
Blærene får bladene til å flyte opp.
Den er en brunalge, og den vokser langs hele norske kysten.
HAVSALAT
Havsalaten er en alge som har 8-15 cm lange grønne salataktige blader. Den kan spises og inneholder masse vitaminer. Du kan finne havsalaten langs hele kysten til alle årstider. Den vokser i små fjærpytter, og kan vokse opptil 15meters dyp. Havsalaten er ikke glad i tørre steder. Havsalaten kan bli fra 10-20cm høy. Den kan vokse på fjell, steiner og skjell. Den kan også vokse løst på havbunnen i store flak. Havsalaten vokser i tynne flak på grunt vann.
SVANER
Svaner er en del og de største fuglene i andefamilien. De kan veie opp til 15 kilo. Fjærdrakten til svanene er like uansett kjønn, men hannen er større og tyngre.
De fleste svanene lever ikke i tropiske land. De lever mest i tempererte steder, som f.eks. Norge.
Svanene lever ved kysten, innsjøer og elver, men også på land. De spiser for det meste planter, men også små mengder dyr som lever i vann.
Blæretang liker seg ikke der det er store bølger, men den gror godt i lune viker.
Blæretang har luftblærer som sitter i par siden av hverandre.
Blærene får bladene til å flyte opp.
Den er en brunalge, og den vokser langs hele norske kysten.
HAVSALAT
Havsalaten er en alge som har 8-15 cm lange grønne salataktige blader. Den kan spises og inneholder masse vitaminer. Du kan finne havsalaten langs hele kysten til alle årstider. Den vokser i små fjærpytter, og kan vokse opptil 15meters dyp. Havsalaten er ikke glad i tørre steder. Havsalaten kan bli fra 10-20cm høy. Den kan vokse på fjell, steiner og skjell. Den kan også vokse løst på havbunnen i store flak. Havsalaten vokser i tynne flak på grunt vann.
SVANER
Svaner er en del og de største fuglene i andefamilien. De kan veie opp til 15 kilo. Fjærdrakten til svanene er like uansett kjønn, men hannen er større og tyngre.
De fleste svanene lever ikke i tropiske land. De lever mest i tempererte steder, som f.eks. Norge.
Svanene lever ved kysten, innsjøer og elver, men også på land. De spiser for det meste planter, men også små mengder dyr som lever i vann.
Post 11 - Planter og dyr i fjæra
STRANDREKE
Strandrekens latinske navn er Palaemon adspersus.
Strandreken er gjennomskinnelig og den skifter faktisk farge etter omgivelsene.
Den lever av døde dyr og alger. Strandreka er mat for større dyr som krabbe og fisk. De er som oftest på grunne sandstrender eller i pytter i fjæra. Den er skikkelig rask, og hvis den blir skremt suser den av gårde, baklengs!
STRANDKRABBE
Strandkrabben er et krepsdyr med kraftige klør. Den spiser døde dyr, muslinger, smådyr og blåskjell. Når de blir for store mister de skallet også vokser det fram et nytt. Store krabber har byttet skall mange ganger. Den liker seg best på hard bunn. Den kan være grønn, grå, rød og brun, men det har med hvordan miljøet er. Når du er på stranden kan du kan du knuse et blåskjell, og sette det på ett krabbe snøre, og legge det ut i vannet. Snart kommer en krabbe løpende sidelengs for å få en munnfull.
TANGLOPPE
Tanglopper er små krepsdyr som liker seg i tangen i strandkanten. De lever av døde dyr og alger. Det myldrer ofte av tanglopper under steiner eller tangklaser.
STRANDSNEGLE
Strandsneglen lever av alger som lever i fjæra. Den har et skall på ryggen, og når vannet synker kryper den inn i skallet og lokker det. Du finner den ofte på steiner og ved grisetang og blæretang. Den lever der vannet er over fjellet når det er flo og det er bart når det er fjære.
Hvis du slipper et åpent blåskjell ned i vannet kommer den etter en liten stund. De er i slekt med marine snegler. Det norske navnet strandsnegler brukes også om hele familiegruppen strandsnegler.
Strandrekens latinske navn er Palaemon adspersus.
Strandreken er gjennomskinnelig og den skifter faktisk farge etter omgivelsene.
Den lever av døde dyr og alger. Strandreka er mat for større dyr som krabbe og fisk. De er som oftest på grunne sandstrender eller i pytter i fjæra. Den er skikkelig rask, og hvis den blir skremt suser den av gårde, baklengs!
STRANDKRABBE
Strandkrabben er et krepsdyr med kraftige klør. Den spiser døde dyr, muslinger, smådyr og blåskjell. Når de blir for store mister de skallet også vokser det fram et nytt. Store krabber har byttet skall mange ganger. Den liker seg best på hard bunn. Den kan være grønn, grå, rød og brun, men det har med hvordan miljøet er. Når du er på stranden kan du kan du knuse et blåskjell, og sette det på ett krabbe snøre, og legge det ut i vannet. Snart kommer en krabbe løpende sidelengs for å få en munnfull.
TANGLOPPE
Tanglopper er små krepsdyr som liker seg i tangen i strandkanten. De lever av døde dyr og alger. Det myldrer ofte av tanglopper under steiner eller tangklaser.
STRANDSNEGLE
Strandsneglen lever av alger som lever i fjæra. Den har et skall på ryggen, og når vannet synker kryper den inn i skallet og lokker det. Du finner den ofte på steiner og ved grisetang og blæretang. Den lever der vannet er over fjellet når det er flo og det er bart når det er fjære.
Hvis du slipper et åpent blåskjell ned i vannet kommer den etter en liten stund. De er i slekt med marine snegler. Det norske navnet strandsnegler brukes også om hele familiegruppen strandsnegler.
Post 12 - Planter og dyr i fjæra
BLÅSKJELL
Utseende til Blåskjellet er som navnet tilsier, mørkt blått og litt fiolett. Det består av to skjell som, med hjelp av lukkemuskler, åpnes og lukkes. Blåskjell pleier som oftest å leve i ca. 20 år, og de blir som regel ikke større enn 15cm.
Muslingen bruker sterke tråder til å holde seg fast til stein, bryggepåler og tau.
Der sitter den og siler sjøvannet gjennom seg hele dagen. Slik fanger den dyreplankton, planteplankton, bakterier og detritus.
Der sitter den og siler sjøvannet gjennom seg hele dagen. Slik fanger den dyreplankton, planteplankton, bakterier og detritus.
FJÆREKORSTROLL
Fjærekorstroll er en
av de ca. 2000 sjøstjerneartene. Den har ru hud og massevis av sugekopper på
undersiden. Disse kan de bruke til å gå med og bryte ned muslingskall. Fjærekorstrollet
liker mange typer snegler, kråkeboller og fiskerester, og den lever av åtsler
og levende dyr, særlig muslinger.
Den suger i seg
maten gjennom en liten munn midt på undersiden. Det er den vanligste femarmede
sjøstjernen vi har i Norge. Den er utbredt i det østlige Atlanterhavet,
inkludert hele norskekysten. Den kan leve på alt fra grunt vann til mer enn 200
meters dyp. De blir fra 15 - 45cm mellom armspissene.
Selv blir fjærekorstrollene spist av måker og ærfugl, og
også av krabber.
FJÆRERUR
Det finnes ca. 1220 forskjellige arter rur, men Fjærerurene
er den mest vanlige arten.
Fjærerur er
små krepsdyr som lever i små, spisse, hvite kalkskall. Åpningen i skallet kan
lukkes med to små plater, så ruren kan holde vannet inne i skallet. På denne
måten tørker den ikke ut hvis den skulle havne over vann.
Når ruren er dekket av vann, åpner den et lite lokk i toppen
og stikker ut alle de små og hårete beina sine. Så vifter den i vannet og
fanger opp alger og andre nærings biter. Barna til fjæreruren starter livet som
larver, men skallet vokser sakte på og den setter seg fast på fjellet/steinen
etter hvert.
Noen ganger fester de seg under brygger og båter, og de kan
få metall til og ruste mye fortere enn det saltvannet klarer.
Post 13 - Planter og dyr i fjæra
SJØØRRET
Sjøørreten kan leve
i både ferskvann og saltvann. Den blir født i en elv eller bekk, og senere drar
den til kysten og sjøen for å gjøre seg feit. Sjøørreten vandrer tilbake til
fødeplassen i elva for å gyte. Det finnes flere gytebekker i området rundt
Saltnes. Den er klar til å gyte når den er 5-7 år gammel. Sjøørreten kan bli
over 10kg, men det er sjeldent. Norgesrekorden er 13,2kg.
MAKRELL
Makrellen er en hurtigsvømmende fisk, som om sommeren og
utover høsten opptrer i store stimer langs norskekysten, Skagerrak, Nordsjøen
og sørlige del av Norskehavet. Unge eksemplarer kalles pir. Makrellen har ikke svømmeblære,
så den må svømme hele tiden for ikke å synke.
Makrellen spiser krepsdyr og småfisk. Den liker seg i
overflaten av vannet, der det er varmt. Det er også der den gyter. Makrellen er
sterk og vill, og den oppfører seg helt umulig om du får den på kroken. I
fjorden ved Saltnes kan du fiske makrell både fra land båt. Den største
makrellen som er fanget i Norge er på 3,5kg (2007).
HJERTESKJELL
Hjerteskjellet hører
til musling, bløtdyr og virvelløse dyrefamilier. De er ofte piggete og de er
formet som hjerter. Det blir også kalt saueskjellet. Den graver seg ned i sanda
i fjæra. Den har en slags fot til å grave med, og to pusterør som den stikker
opp over sanda. Hjerteskjellet siler sjøvann på jakt etter smådyr.
Når den blir født
som larve, bruker den en fot også til å svømme rundt med. Når den har fått
skallet sitt, graver den seg ned og lever nedgravd i sand og mudder. Den kan
leve overalt, fra stranda og ned til store dyp. Hjerteskjellet er spiselig, og
det passer godt i pastaretter.
Abonner på:
Innlegg (Atom)